Fyllanerver 16 år etterpå

25 oktober , 2017 at 18:56

Bunnpris, 24. oktober 2017;
Kaklehøne nummer 2 og diktator over sjappa, Tom Idar, nevner helt ut av det blå Terje Tyslands slager “Heile Livet” og han og Fredrik minnes/mimrer tilbake til sist de sang den. Tidlig på 2000-tallet. Tom Idar husker ikke stort fra den kvelden, verken den dag i dag eller for 15 år siden. Veldig få vet om den kvelden.

Kvelden da Tom Idar på sin første (og siste) dotur spankulerte rett forbi do og ut i snøskavla for å spy. Der ute ble han til en taxi henta han noen minutter senere. Klokka var vel knapt blitt 21, og det var natt for Terje Tysland Junior.

Det har slått oss før, og det slo oss igjen denne dagen – Herre vi er glade for at sosiale medier ikke eksisterte da. Alt var bedre før i gamle dager. Eller var det nå det?

Da – Skulle man se en film måtte man gå på Videohjørnet og leie seg en VHS. Den måtte man spole tilbake, og levere dagen etter før klokka 18. Stress.

Nå – Netflix (and chill)

Da – Man fulgte Premier League-runden på tekst-tv.

Nå – Hjemme i egen stue i Super 8K Ultra Quadruple HD kvalitet. Med 100 forskjellige kameravinkler, og mållinjeteknologi. Og en duggfrisk eller fem.

Da – For å se porno måtte man vente til over midnatt, skru på TV1000, og sette på gjennomsiktig tekst-tv for å fjerne sladden.

Nå – Pornhub.com

Bedre før? Nja.. Men man slapp hvert fall å få hele lørdagskvelden blottlagt på nett før nachspielet var starta.

Og det bringer oss til kvelden da Fredrik ble introdusert for galiano. For 16 år siden. Da “Not another teen movie” akkurat var kommet på kino, Briskeby var det store innen norsk musikk, skjegget til Fredrik ennå var oppå hodet og ble kalt for hår og kroppens hans ennå ikke hadde tatt fasongen til en godt hevet bolledeig. På daværende tidspunkt, den famøse lørdagskvelden, var galiano en drikke som var oppe der med det aller beste ifølge Fredrik. En shot ble til fire, og før man visste ordet av det var 7-8 voksne glass med varm lava forsvunnet i sluket i løpet av kort tid. Det gikk som det måtte. Tap av all kroppskontroll. Ingenting fungerte.

Taleevne ble satt ut av spill. Ikke for at det var noen hindring for å ringe sin gode venn Tor Egil. Fredrik fikk ikke frem et eneste ord, det var kun latter. I det som til den dag i dag er klassifisert som tidenes mest slitsomme/morsomme (stryk det som passer dårligst, avhengig av hvor godt du liker Fredrik) “samtale”.

Så tok beina kveld. Å holde Fredrik loddrett var for mye å be om. Whoopsie daisy, betongen neste.

Deretter forsvant kontroll på kroppsåpninger, så galiano og fredagsmiddag hadde straka vegen ut til frihet.
Når man danser kinn mot kinn med betonggulvet mens man har langdistanseoppkast, DA hjelper det lite å smøre på med all verdens Snapchatfilter. Det blir ikke sexy uansett hvor mange hundeører og snuter man har.

Og med den forhistorien: Slik hadde den kvelden sett ut på sosiale medier, om dagens teknologi eksisterte i 2001.

Da man på Bunnpris denne oktoberdagen 2017 gjenopplevde Fredriks korteste lørdag ble Fredrik minnet på at han etter denne oppkastseansen i gangen ble tatt inn på badet og dusja før han ble satt i en taxi og kjørt hjem til mor.

Det eneste Fredrik selv husker fra denne helga er søndagen. Hvor han våkna ved siden av senga si. Med dyna på andre sida av seg. Klærne som lå som et slags rebusløp fra soverommet og til badet. Mobiltelefon var ingen plass å finne og Fredrik var fyllesyk til onsdag ettermiddag. Noe som fremdeles er personlig rekord.

På den tiden var Fredrik så ung at konsekvenstenking ikke var tilstrekkelig utviklet og fyllenerver eksisterte ikke. Da han i dag, derimot, tenkte tilbake på kvelden – ja, DA kom fyllanervene. 16 år etter.