Trykk på bildet for full størrelse
At vi hadde snekret ihop en egen båt var egentlig ingen stor hemmelighet, det var det forsåvidt ikke at den skulle sjøsettes på ett eller annet tidspunkt, egentlig hadde vi ingen hemmeligheter og jeg vet ikke hvorfor jeg startet denne saken med det…
Men nok om det, idag var værgudene sånn høvelig på vår side, dette hadde nemlig yr.no bestemt på forhånd for oss, så dagens prosjekt etter gårdagens fadese skulle altså være å sjøsette den mystiske farkomsten «MS Laika»…
Det var med stor iver, en del mot og mye usikkerhet at vi dro bort til FFR verkstedet hvor Roy jobber for å hente «båten» vår, planen var at denne skulle sjøsettes på Jansvannet..
Etter ankomst viste det seg fort at Roy og Ståle ikke hadde peil på hva de snakket om, tilhengeren vi selvsikkert hadde påstådd at vi hadde under kontroll var ikke å finne noen plass, så vi sendte Lise «Æ har alltid vist at guttan e mye bedre enn jentan» Charlotte og Fredrik opp til det lille huset på prærien for å hente tilhenger der mens vi andre ble igjen for å putte «the finishing touch» på MS Laika, noe som i ettertid skulle vise seg å være forferdelig smart… eller bare veldig skuffende som Fredrik påpekte..
Lise hadde tilhenger, flaks! ikke juks, slik som igår!
MS Laika på tilhenger før turen til fjorn
Vel framme i fjorn bar vi kjapt båten ned til stupesteinen* og fikk sjøsatt MS Laika uten noe særlig mye mere om og men, mens Fredrik ivrig filmet hele seansen og Ståle tok bilder og lo som en gal mann.
* = Ja for tenk, vi har faktisk stupestein på jansvannet! (Bevis her: Baderekorden)
MS Laika i all sin skjønnhet, endelig sjøsatt.
Så var det på tide å trø skipperen vår opp i den lille farkomsten, siden dette egentlig var Roy sitt prosjekt påtok han seg alt ansvar og hoppet velvillig opp i båten å «ga han det» utover fjorden til publikum og joggeres store sjokk…
De aller fleste hadde nok trodd at dette ikke skulle gå, Ståle og Fredrik håpet selvsagt på en katastrofe på størrelse med Titanic eller lignende men båten gikk som ei kule og samtlige sto bare måpende igjen på land, med ett untak, Roy satt nemlig ombord i båten å gliste fra øre til øre, man kunne nesten se ørevoks i munnvikene hans..
Stor suksess med andre ord, jeg kan ikke annet enn å si meg forferdelig imponert, jeg har nesten ikke ord…
Roy, litt utrygg i starten..
En stk storfornøyd skipper Bjørgum
Jeg har ikke ord..
Trykk her for å se alle bildene fra sjøsettingen.
Æ va nokså selvsikker… skal æ si dæ..
Jeg er sjokkert, glad og skuffa. Gøy at det gikk bra, bare ikke SÅ bra.. :p
Hehe… hadde ikke den siste touchen blitt gjort, hadde æ vel enda logge i vanne å rulla